Denne veteranen fra den tiende legionen
264
er også en interessant figur i denne
sammenhengen. Dette var en mann som hadde tjenesteg
jort under Labienus i Gallia, og som
forfatteren mente at Labienus dro kjensel på. Veter
anen hadde uten tvil et tidligere forhold til
Labienus. Han hadde her en god mulighet til å ta li
vet av Labienus, men valgte å ydmyke han.
Forfatteren gir dette inntrykket da han sier at vet
eranen siktet på Labienus, men sendte spydet
i brystet på hesten hans isteden. Veteranens ord o
g holdning til Labienus er et tydelig tegn på
at Labienus’ desersjon ikke bare hadde vært uforstå
elig og utenkelig for Caesar, men også for
soldatene. Det faktum at Labienus kjente han igjen,
og ikke minst at han tok ordet på denne
måten, forteller oss at denne veteranen ikke var en
hvem som helst. Muligens en
centurion
eller
optio
(undercenturion).
265
Veteraner kunne stige i gradene, selv om kun ytter
st få steg så
høyt som til
centrurion
, mens underoffiserstillingen
optio
var innen rekkevidde.
266
Veteranen
gir oss et innblikk i hvordan soldatene hadde opple
vd Labienus’ avskjed. Han uttrykte
skuffelse, sinne og frustrasjon. Han tiltalte Labie
nus med en eim av fordums respekt blandet
med sinne, fordi Labienus ikke kjente han igjen og
snakket nedlatende til de han selv hadde
trent og ledet. Frustrasjonen kommer til syne der v
eteranen hadde en gylden mulighet til å
Labienus av dage, men valgte å sende sin
pilum
med stor kraft inn i hestens bryst. Dette gir et