Cicero har også gitt oss en form for begrunnelse, m
en denne virker mer som en oppdiktet
forherligelse og en unnskyldning enn en sannferdig
begrunnelse. Cicero skrev i et brev til sin
tidligere slave Tiro fra Capua i januar 49 f.Kr. :
Maximam autem plagam accepit, quod is, qui summam
auctoritatem in illius exercitu habebat, T. Labienu
s, socius sceleris
esse noluit: reliquit illum et nobiscum est, multiq
ue idem facturi
esse dicuntur. (Cicero, Ad Fam. XVI.XII.6)
Men han [Caesar] har lidd et stort tap, ved at Titu
s Labienus, som
hadde den største autoritet i hans hær, som ikke vi
lle være bekjent
med kriminelle handlinger, forlot ham og er nå med
oss, og det
blir sagt at mange vil gjøre det samme.
Skal vi ta Cicero på ordet valgte Labienus å forlat
e Caesar av moralske årsaker. Dette kan
tyde på at Labienus delte senatets syn på Caesars h
andlinger i hans konsulat i 59 f.Kr. og at