til å trekke seg ut av Hispania. Dersom dette lykke
s, ville Pompeius få bedre tid til å etablere
seg og trene opp hæren.
Caesar ble tvunget til å gi opp Corduba og forflytt
et seg mot den mindre byen Ateguas, slik
som optimatene hadde håpet. Pompeius reiste rundt i
hele regionen for å bemanne småbyene,
men oppdaget at hans innflytelse stadig rant ut mel
lom fingrene hans.
325
Hans flyktige
lederstil begynte å gjøre det lokale aristokratiet
usikre, og deres lojalitet begynte å svikte.
Pompeius reagerte med å herje sine alliertes område
r. Dette resulterte i at stadig flere skiftet
side til Caesar. Pompeius kunne ikke utsette det uu
nngåelige lenger. Denne typen oppførsel,
som gav et inntrykk av usikkerhet og slett ledelse,
reflekterte dårlig på Labienus. En ting
hadde Labienus aldri vært, han hadde aldri gitt vær
t usikker. Man må jo begynne å lure på om
Labienus begynte å bli myk, eller at hans innflytel
se på Pompeius var minimal. Vi har sett
flere eksempler på at Labienus foretrakk å holde se
g stasjonær og i nærheten av
forskasningsverk når han hadde den muligheten.
326
Pompeius stadige forflytning må ha vært
vanskelig for Labienus å godta.