”Bene eveniat!” inquit Carneades, spurce, sed tamen
prudentius
quam Lucius noster et Patron, qui, cum omnia ad se
referant nec
quicquam alterius causa fieri putent et cum ea re b
onum virum esse
oportere dicant ne malum habeat, non quo id natura
rectum sit,
non intellegunt se de callido homine loqui, non de
bono viro. (Cic.
ad Att.VII.II)
"Måtte det gå godt," sier Carneades uten sømmelighe
t, men med
større klokskap enn Lucius og Patron, som, da de ba
r’e tenker på
seg selv og fornekter altruisme, og hevder at en ma
nn bør være
god for ikke å havne i problemer, og ikke fordi de
t av naturen er
det rette, ikke skjønner at de snakker om et utspek
ulert menneske,
ikke om en god mann