vurdering av de forskjellige partenes styrker og sv
akheter. Personlige ambisjoner om politiske
embeter spilte også en rolle i vurderingen. Et grye
nde uvennskap med
imperator
Caesar var
den avgjørende dråpen som fikk begeret til å renne
over. Dette virker som den viktigste
grunnen til at Labienus skiftet side. Dios forklari
ng gir oss også en forståelig grunn for
Labienus’ åpenbare bitterhet mot Caesar i senere år
.
Labienus kjempet innbitt mot Caesar helt til sin dø
d. Etter hans død fortsatte hans sønn å
kjempe mot Caesars etterkommere.
220
Hadde ikke Labienus hatt disse sterke følelsene mo
t
Caesar, kunne han bedt ham tilgivelse etter slaget
ved Pharsalus i likhet med ledende
skikkelser fra senatet. Caesar hadde nok gitt sin t
ilgivelse også til Labienus. Jeg tror det som
ble avgjørende for Labienus var hans personlige amb
isjoner om et eget
imperium
, og at denne
muligheten virket størst ved å stå sammen med senat
et.
Labienus hadde hatt stø kurs mot et eget konsulat h
elt siden han gikk inn hæren som tenåring.
Dette var den andre risikable karriere-avgjørelsen
Labienus tok. Den første hadde hatt et godt
utfall sosialt, politisk og økonomisk. Den hadde og
så ført til stor skepsis til hans person blant
de mennene han nå satte sin lit til. Avgjørelsen om
et skifte i lojalitet var ikke like heldig som
å bli med Caesar til Gallia. Labienus ville snart o
ppleve store vansker med å oppnå tillit, og
dermed også posisjon, hos Pompeius og optimatene. I
det lange løp kostet denne avgjørelsen
han familiens fremtid, rikdommen han hadde skaffet
seg i Gallia og ikke minst hans eget liv.