hevde at dersom Labienus hadde fått et år til på se
g til å trene opp sine soldater og til å
innstille disiplin, ville slagene i Africa hatt et
helt annet utfall. Forskjellen mellom Labienus’
og Caesars lederstil kommer også frem i denne borge
rkrigen. Labienus hadde en forkjærlighet
for nøye planlagte operasjoner, og dro lett forhast
ede konklusjoner når ting ikke utviklet seg
slik han hadde tenkt. Caesar var roligere. Han hadd
e bedre evne til å gjøre gode beslutninger
og holde hodet kaldt i opphetede situasjoner. Labie
nus’ stilling i hæren på denne tiden er noe
som aldri blir opplyst, men det er ikke umulig å de
disere seg frem til et sannsynlig forslag.
Labienus er alltid i følge med kavaleriet. I alle p
lanene, fellene og bakholdene hans spilte
kavaleriet hovedrollen. Kavalerioperasjoner fra opt
imatenes side inneholdt alltid Labienus.
Derfor vil jeg tro at Labienus nå holdt posisjonen
som
magister equitum
(leder for kavaleriet).
Denne posisjonen eksisterte kun når man hadde en
dictator
(diktator). Dette var en midlertidig
posisjon som ble utpekt i nødsituasjoner, og varte
i normale tilfeller i seks måneder. En
dictator
hadde uinnskrenket makt over legionene og alle and
re bevæpnede styrker.
305
Magister equitum
fungerte som en diktators nestkommanderende.
306
Optimatene så på seg
selv som det rettmessige styringsorganet, og kan ha
utnevnt Scipio til
dictator
for å ha det
formelle i orden. Tittelen i seg selv er ikke vikt
ig, Labienus hadde ansvaret for kavaleriet
uansett hvilken tittel han bar.