Forfatteren viste fram Labienus fra hans beste side
, som en mester av
res militaris
. Labienus’
taktikk lurte Caesar opp i stry. Caesar forberedte
sine tropper på et infanteri mot infanteri slag,
men ble møtt av et kavaleri. Caesar mente sikkert a
t han dro kjensel på Labienus’ taktikk, og
forberedte seg på dette. Labienus på sin side hadde
nok forventninger til hvordan Caesar ville
reagere på en motstander som var han numerisk overl
egen. Labienus vant altså første runde.
Labienus’ neste trekk var å sende flankene i en sto
r manøver rundt Caesar og omringet hæren
hans. Caesar befant seg nå i en desperat situasjon,
uten rom til å manøvrere. Han hadde
fortsatt mennene sine i en enkel linje og fikk nå e
nda et problem å bryne seg på. Labienus
sendte kavaleriet mot midten av Caesars infanteri.
Kavaleriet snudde så snart de kom innenfor
Caesars legionærers rekkevidde. Da kavaleriet snudd
e, stanset Labienus’ infanteri opp og tok
opp ny posisjon. Kavaleriet kunne da redde seg inn
bak dem, vende om, omgruppere og
gjenoppta angrepet. Caesars legionærer feiltolket d
ette som flukt. De var uten tilstrekkelig
disiplin til å holde formasjonen, og satte etter de
m. I løpet av få meter befant de seg i en
haglskur av missiler fra Labienus’ bueskyttere (
sagitarii)
og infanteriets tunge spyd (
pila
).
258
Caesar så seg nødt til å beordre sine legionærer ti
l å rykke frem i gangtempo.
Labienus hadde sørget for at ordinær romersk angrep
strategi ikke var effektiv. Caesar så at
hans kavaleri ble nedkjempet av Labienus’ overlegne
antall. Han bestemte seg for å bruke en
defensiv taktikk, og trakk opp en såkalt
orbis
-formasjon (rund, sirkelformasjon).
259
Denne