70
Labienus’ neste opptreden gir et godt bilde på at h
an hadde en tom tittel og ble utnyttet av
Pompeius. Caesar skriver at det bare var elven Apsu
s (moderne Ergent i Fier, Albania) som
skilte hans egen og Pompeius’ leir. Det oppsto disk
usjoner og småkrangler mellom soldatene
fra de ulike sidene over elven. Det ble derfor avta
lt et forhandlingsmøte mellom dem. Caesar
sendte sin
legatus,
Publius Vatinius, og Labienus snakket for Pompeius
.
Qua ex frequentia, Titus Labienus prodit, sed missa
oratione de
pace, loqui atque altercari cum Vatinio incipit. Qu
orum mediam
orationem interrumpunt subito undique tela immissa;
quae ille
obtectus armis militum vitavit; vulnerantur tamen c
omplures, in his
Cornelius Balbus, M. Plotius, L. Tiburtius, centuri
ones militesque
nonnulli. Tum Labienus: "desinite ergo de compositi
one loqui; nam
nobis nisi Caesaris capite relato pax esse nulla po
test." (BC 3.19)
Utifra denne forsamlingen gikk Titus Labienus frem,
han begynner
å snakke og diskutere med Vatinius, men forkaster t
ale om fred. I
midten av denne talen avbrytes de brått av utallige
kastede spyd,
beskyttet av soldatenes våpen overlever han; likeve
l blir mange
skadet, blant disse Cornelius Balbus, Markus Plotiu
s, Lucius
Tiburtius, og noen centorioner og militiærtribuner.
Da roper
Labienus: " Slutt derfor å snakke om en avtale, for
det kan ikke
være noen fred med oss hvis ikke Caesars hode blir
bragt til oss.