Dessuten må man huske at Servilius hadde minst to
legioner med seg,
noe som gav han en teoretisk styrke på omlag ti tus
en mann.
56
Derfor skal det ganske store
tilfeldigheter til for at akkurat disse to skulle m
øtes her. Tyrrell har også hevdet at Caesar ikke
hadde staket seg ut en
populares
(folkevennlig) retning innenfor politikken på dett
e
tidspunktet og at dette vil gjøre det enda mindre s
annsynlig at han ville ha sosial omgang med
uttalte
populares,
og at han var mest opptatt av å innynde seg hos ”th
e Sullan nobles”.
57
Tyrrell motbeviser sitt eget argument her. På samme
måte som det ikke finnes noe grunnlag
for å klassifisere Caesar som en
populares
-mann på denne tiden, finnes det heller ikke noen
som skulle tilsi at Labienus var det. Vi har ingen
indikasjoner på at Labienus var politisk aktiv
før han dukket opp som
tribunus plebis
(folketribun) seksten år senere. Tyrrell ser ut ti
l å
basere Labienus’ politiske ståsted på en teoretisk
mulighet for et patron-klient forhold mellom
Labienus og Gnaeus Pompeius Magnus,
58
og plasserer han innenfor
populares
. Pompeius
Magnus var heller ikke en utpreget
populares
-mann på denne tiden
59
og han var også en av
Sullas støttespillere, og ville derfor falt innenfo
r den gruppen Tyrrell mener Caesar var opptatt
av å ha et godt forhold til.