Den mannen kan identifiseres som Labienus. Cicero s
iktet her til den samme
møtevirksomheten som Hirtius opplyste om. Cicero ut
viste stor skepsis til Labienus, og kalte
han nærmest for en opportunist. Labienus hadde inge
n beslutningsvegring. Han tok alle
muligheter han så komme og skydde ingen midler for
å oppnå resultater. Dette hadde Cicero
allerede fått kjenne på kroppen i rettssaken mot Ra
birius. Labienus og Cicero har på mange
måter den samme bakgrunnen. De var begge
homines novi
. Cicero konsentrerte seg om
lovverket og de muligheter han kunne finne gjennom
dem. Labienus så på lovverket mer som
noe han kunne utnytte til å oppnå sin vilje. Labien
us knyttes til de to mennene i sen-
republikken som utnyttet lovverket på det groveste,
Caesar og Pompeius.
224
For Cicero vil
dette ha vært grunn god nok for en kritisk holdning
til Labienus.
Labienus hadde et ry blant overklassen i Roma som
ikke var utelukkende positivt. Et ry bygd
på historier fra Caesars felttog, som hadde både po
sitive sider og negative sider. Labienus var
en berømt mann med et godt militærrenomme, men også
et rykte for å være opportunistisk og
slu.
225
Han hadde beriket seg stort i løpet av de siste ti
årene og brukt rikdommen til å bygge
opp sin hjemby Cingulum.
226
Han likte også å vise frem hvilken stor mann han h
adde blitt.