Etter slaget forskanset Caesar Ruspina. Han tok ogs
å imot flere desertører fra Labienus som
kunne fortelle han om Labienus’ planer. Labienus va
r overbevist om seier, fordi han var
numerisk overlegen, hadde menn med lokal kunnskap o
g i tillegg kjente han alle Caesars
triks
271
. Når sant skal sies, kjente Caesar alle Labienus’
triks også, noe han hadde bevist da
han lurte seg ut av Labienus’ nøye planlagte strate
gi.
Labienus ble senere møtt av Scipio og hans legioner
, og disse slo sammen sine styrker og satt
samlet på en hær som var mange ganger større enn Ca
esars. Det ville her vært naturlig for
Labienus å gi det overordnede ansvaret for hæren ti
l Scipio, som sto over han både sosialt og
politisk. Scipio var av konsulrang og Labienus var
kun av senatorrang, men det ser ut til at
dette ikke hendte. Labienus’ erfaring og dyktighet
ser ut til å ha veid tyngre enn sosial
posisjon, men dette var også en spesiell situasjon.
Scipio og Cato sto frem som optimatenes
ledere i denne perioden. De så at behovet for milit
ærkunnskap var viktigere i denne
situasjonen enn personlig ære. De unngikk den feile
n Pompeius hadde gjort,
272
og lot
Labienus lede hæren. Jeg baserer dette på at forfat
teren av B.Afr. fortsatte å omtale Labienus