Det er interessant at Cicero utviste en så stor fas
inasjon for en mann han hadde kalt for en
non
bonus vir
(ikke en god mann) halvannen måned tidligere. Han
gjorde narr av disse to
godtroende senatorene som prøvde å forlede Labienus
.
228
Cicero var like spent på nyheter om
Labienus som han var på de første krigshandlingene
i Picenum. Brevet han skrev viser hvor
viktig Cicero nå anså det å være at Labienus kom ti
l dem og støttet deres side.
229
Han viser
også at han var uenig med Pompeius’ avgjørelse om å
forlate byen og la den stå uten forsvar og administrasjon, åpen for Caesars vilje. Senatet
kunne ha hørt Labienus tale om sin tidligere
imperator
, og man kunne gjort det klart for hele befolkninge
n en gang for alle at Caesar hadde
gått utover sitt mandat og brutt romersk lov både i
sitt konsulat og i sitt pro-konsulat. På
denne måten ville det ikke lenger være tvil om hvem
som hadde hadde loven i ryggen.
Hvilken side som utkjempet
bellum iustum
(rettmessig krig) og dermed hadde den moralske
retten på sin side.