Blant de få gangene han nevnes var ved et mindre op
prør blant Bellovaci-folket i 51 f.Kr.,
men ingenting sies om selve kampanjen.
169
Det neste vi hører om ham er en historie om
hvordan han brøt med god romersk skikk. Året før, a
ltså 52 f.Kr. hadde det kommet Labienus
for øret at en av Caesars tidligere galliske allier
te, Atrebat-stammens leder Commius
oppildnet folk til opprør. Labienus sendte militært
ribunen Gaius Volusenus Quadratus,
sammen med noen centurioner, for å lokke Commius ti
l et falskt møte.
170
Da denne planen ble
avslørt, klarte Commius å flykte, men med en stor h
odeskade. Commius sverget deretter på at
han aldri mer ville ha noe med romerne å gjøre.
171
Det er ikke uten grunn at denne episoden
som må ha vært kjent for Caesar ikke fremkommer i h
ans egne kommentarer, men i Hirtius’
tillegg. Jeg vil tro denne historien er tatt med fo
r å sverte Labienus, etter en så og si plettfri
omtale av Caesar BG. Hirtius fremstiller Labienus s
om en uhederlig mann. Hirtius gjør enda
mer for å sverte Labienus. Han forteller at Labienu
s ble kalt tilbake fra vinterleir, men at
legionen som Labienus hadde ansvaret for, ble sendt
til Gallia Cisalpina. Dette må ha vært en
krenkelse for mannen som hadde vært nestkommanderen
de under hele erobringen av Gallia.
Først blir han strippet for sin legion, i tillegg b
le han ikke gitt noen ny kommando.