Labienum ab illo discessisse prope modum constat. S
i ita factum
esset ut ille Romam veniens magistratus et senatum
Romae
offenderet, magno usui causae nostrae fuisset. Damn
asse enim
sceleris hominem amicum rei publicae causa videretu
r, quod nunc
quoque videtur, sed minus prodest; non enim habet c
ui prosit,
eumque arbitror paenitere, nisi forte id ipsum est
falsum,
discessisse illum, nos quidem pro certo habebamus.
(Cic. Ad Att.
VII.XII)
Det er ganske sikkert at Labienus har avskåret seg
fra han
[Caesar]. Hvis det hadde blitt ordnet slik at han k
om til Roma og
der kunne treffe magistratene og senatet, ville han
ha vært til stor
nytte for vår sak. Det ville synes som han erklærte
en venn skyldig i
ulovligheter til fordel for republikken, slik som d
et synes allerede,
men han er til mindre nytte, fordi han ikke har noe
n å være til nytte
for. Jeg vil tro at han angrer, hvis ikke det mulig
ens er en løgn i
seg selv at han har forlatt Caesar, men vi har han
på vår side,
nesten helt sikkert.