Labienum
ηρωα
iudico. Facinus iam diu nullum civile praeclarius,
qui ut aliud nihil, hoc tamen profecit, dedit illi
dolorem; sed etiam
ad summam profectum aliquid puto. (Cic. ad Att. VII
.XIII)
Labienus regner jeg for en helt. Dette er den mest
strålende
menneskelige handling på svært lenge. Hvis det er s
lik at han ikke
har oppnådd noe annet, har han likevel oppnådd dett
e: Han har
gitt ham [Caesar] en tankevekker; men jeg tror også
han har tilført
noe til allmuen.
Cicero hadde endelig fått oppfylt sitt ønske. Labie
nus’ avgjørelse var blitt kjent, og lovordene
satt løst. Igjen fremsto Labienus som en nyttig idi
ot. Labienus selv kunne ikke fatte hvilket
propagandafundament han hadde gitt optimatene. Det
kan virke som Cicero mente at
Labienus’ situasjon var komisk, noe den ironiske åp
ningen av dette brevet gir inntrykk av.