Da vinterleirene ble fordelt, ble Labienus igjen v
ærende blant belgierne. Dette var et folk
hvor han nå hadde både bekjente og skyldnere. Det m
å vel riktignok ha vært et lite slag i
ansiktet hans da Caesar senere denne vinteren beste
mte seg for å bli igjen i Gallia. Dette vil ha
minsket hans innflytelse og anseelse både blant de
innfødte og soldatene.
Det ulmet i hele Gallia på denne tiden, og tanken p
å opprør hadde spredt seg som ild i tørt
gress over hele området. Dette hadde vært en stor m
ulighet for Labienus til å vise hva han var
god for, men denne gangen valgte Caesar å bli vinte
ren over. Labienus gikk glipp av denne
store muligheten. Stolte ikke Caesar på Labienus si
ne evner til å lede hele hæren? Eller ble
han igjen for å gi moral til mennene og sørge for a
t det er han som fikk æren seieren, og ikke
en av hans offiserer? Tyrrell hevder at dette var h
elt bevist fra Caesar. Han gjorde dette for å
sørge for at Labienus’ innflytelse og ære ikke over
gikk hans egen. Denne typen oppførsel er
et mulig grunnlag for det uvennskapet som oppstod d
em i mellom i løpet av tiden i Gallia