Labienus fremstilles i litteraturen først og fremst
som en fremragende og høyt respektert
strateg, motivator og
homo militaris
. I Gallia fremstilte Caesar ham som en pliktoppfyl
lende
og tillitsverdig soldat og offiser. Caesar overlot
nesten hvert år den øverste kommandoen til
Labienus når han selv reiste til sine provinser for
utføre de politiske forpliktelser han hadde
der. I BC får omtalen av Labienus en annen tone; h
an fremstår her som en storkjeftet
opportunist med tvilsom moral. Både i Ciceros brev
til Atticus og i Hirtius’ tillegg bygges det
opp under dette inntrykket. Dersom Catullus megetsi
gende dikt virkelig handlet om Labienus,
er det ikke lenger tvil. Forfatteren av
De bello Africo
har stor respekt for Labienus, men
legger vekt på hans bruk av tvilsomme og uromerske
bakholdstaktikker og feller. Labienus
var ikke bare en slu taktiker, men også en slu mann
som ikke lot noe stå i hans vei. Han
utnyttet enhver situasjon, og var ikke redd for å t
y til vold eller harde ord. I det store og det