50
han senere gikk ut over sitt mandat som
pro consul
i Gallia. Caesar måtte stilles til rette for
sine handlinger når hans embetsperiode var over. C
aesar var selv klar over hva han risikerte
dersom han vendte tilbake til Roma som
civis
(borger), og dette var en av hovedårsakene til at
han nektet å oppgi sin kommando. Labienus må i så t
ilfelle ha ment at han gikk et steg for
langt da han ikke bøyde seg for romersk lov, men be
holdt hæren og kommandoen selv om
senatet hadde beordret at han skulle oppløse den. L
abienus har tidligere vist at han ikke var
redd for å tøye lovverket for å oppnå sin vilje. De
rsom man husker utnyttelse av lovene for å
gi Pompeius triumfrettigheter uten å feire triumf,
eller den abnorme rettssaken mot Gaius
Rabirius under hans dager som
tribunus plebis,
fremstår han ikke som en mann overveldende
opptatt av lovverkets detaljer.